Generelt om sopp

Sopp er en mikroorganisme som er tilpasset å leve i jord og på levende og døde planter. Det finnes 100-500 000 arter, og cirka 100 er sykdomsframkallende for mennesker. Sopp skiller seg fra bakterier ved at de har cellekjerne, flere kromosomer, mitokondrier, store ribosomer og ved at de deler seg ved mitose. Celleveggen er avstivet med kitin, cellulose, glukan og andre polysakkarider. Sopp er gjerne større enn bakterier, og de sprer seg med hyfer eller sporer. De vokser vanligvis best ved lavere temperatur enn 37 grader celsius.

Spiselige sopper er både godt og sunt. De har et lavt kaloriinnhold, har høye verdier av vegetabilsk protein, inneholder kitin, jern, sink, fiber, viktige aminosyrer og en rekke vitaminer og mineraler. Men mennesker har også brukt sopp til medisinsk formål så langt tilbake som steinalderen. Da den 5000 år ”gamle” steinaldermannen Ötzi fra Alpene ble funnet, bar han med seg tørket knivkjuke, en sopp som vokser på lauvtrær. Dette var sannsynligvis til medisinsk bruk.

Fruktlegemet

De aller fleste Agaricus-produsentene benytter selve fruktlegemet – den synlige delen av soppen - ved fremstilling av soppekstrakt. I utgangspunktet er denne delen likeverdig med resten av soppen, som befinner seg under jorden. Fruktlegemet består hovedsakelig av vann, men den inneholder også mange viktige næringsstoffer. Soppen har sterke overlevelsesstrategier og overlever også der hvor andre biologiske vesener gir tapt. Fruktlegemet er avhengig av myceliet (den delen av soppen som befinner seg under jordskorpen) for å kunne eksistere. Det er her – i myceliet – at næringsstoffene samles og bringes videre til fruktlegemet. Gjennom mange år med forskning og studier har japanerne kommet frem til at den mest kraftfulle kombinasjonen av næringsstoffer ikke er å hente i selve fruktlegemet, men i selve myceliet.

Mycelium

Myceliet er den delen av soppen som vokser og breier seg under bakken. Denne delen av soppen avgjør soppens eksistens og kan faktisk bruke tusenvis av år på å bre seg utover. Den sørger for inntak av næring, vekst og konkurrerer med andre vegetasjoner om næring. Myceliet inneholder viktige næringsstoffer, slik også fruktlegemet gjør. Men selve styrken av næringsstoffene har vist seg å være mye kraftigere i den vegetative delen av soppen, enn i selve fruktlegemet. Dette kan japanske forskere bevise. Derfor har også japanere tilegnet seg en genuin måte å fremstille mycelium. Det er en langt mer tidkrevende og kostbar prosess enn ved benyttelse av fruktlegemet, men til gjengjeld er styrken og kvaliteten av en helt annet karakter.